Malm, makt og mennesker

En solvarm sensommerdag i 1890 sto en liten, tynnkledd og mager gutt og skuet ut over deler av Rana. Han holdt hånden for øynene, skjermet for sola som fremdeles varmet med sine siste høststråler. Til tross for at han kjente sulten gnage, hadde han en god følelse i kroppen. Rundt seg så han et stort, skogdekket landskap, omkranset av veldige fjellområder. Ved fjordarma nede i dalbunnen kunne han skimte en husklynge og noen større trebygninger som utgjorde handelsstedet Mo. Vannet på fjorden lå speilblankt, og mot nord kunne han se sola glitre i snøen på Svartisen. Rundt ham beitet bufeet han var satt til å passe. Gutten het Ludvig. Han var ti år, og var en av de mange fattige gjeterungene i Mo herred.

Lite visste Ludvig om at han i 1890 sto på terskelen til ei ny tid, og at det landskapet han skuet rundt seg i de etterfølgende årene skulle forandres dramatisk. Samfunnet skulle omkalfatres gjennom flere industrialiseringsfaser, alle preget av en viss tilknytning til stedets malmer og mineraler. Økonomisk vekst og politisk vilje til fordeling skulle rydde unna fattigdom, sult og nød i løpet av generasjonene som fulgte. Det skulle hindre at andre unger gikk sultne til sengs om kveldene. Samtidig skulle forurensning, ustabile arbeidsforhold og periodevis store kamper om makt og politisk kontroll, bli den prisen som skulle betales. Uansett: Da Ludvig døde som en gammel mann mange tiår senere, hadde Rana-samfunnet endret seg på svært omfattende måter. Boka Malm, makt og mennesker er ei historiefaglig fortelling om denne forandringa.

Boka er skrevet av historiker og dr.art. Hilde Gunn Slottemo, som gjennom flere års studier og arbeid har fått et solid kjennskap til Rana-samfunnet. Slottemo forteller Ranas historie som en endringsprosess gjennom fire hovedfaser. Den første perioden, 1890–1940, var preget av internasjonal gruveindustri og av sosialdemokratiets gradvise framvekst. I den andre fasen ga den tyske okkupasjonsmakta arbeid og økonomisk blomstring, men førte også med seg store menneskelige lidelser, særlig for de mange russiske krigsfangene som fantes i området. Med etableringa av Norsk Jernverk i 1946 skjedde ei utvikling med tilflytting, tettbebyggelse og tungindustri. Den statlige industriperioden utgjør et nasjonalt intermesso i Ranas historie, og avløses rundt 1990 av en periode hvor produksjonsforholdene igjen preges av internasjonale økonomiske bånd og utenlandsk eierskap. Derigjennom sluttes ringen – foreløpig.

Bokkomiteen for “Malm, Makt og Mennesker” besto av (fra v.) Thor Helge Eidsaune, Johan Solbakk, Stein-Arve Myrbakk og Leif Alstadhaug.


Innholdsfortegnelse

DEL 1: Folk og forhold før gruveindustrien

  • 1.1 Mangesysleri og mangfold
  • Næringsgrunnlag før gruveindustrien
  • Svenskhandel og annen handelsvirksomhet
  • Kommunikasjoner ved århundreskiftet
  • Folketall og eiendomsforhold
  • Samenes liv og levnet
  • Grosserer og grunneier
  • Politisk utgangspunkt
  • Moderniseringsmenn

DEL 2: Industrisamfunnets framvekst

  • 2.1 Rikdommer i Rana
  • ”Malmkungen af Norge”
  • Drømmen om dunderlandsmalmen
  • DIOC
  • Innflytting og utbygging
  • Anleggets arbeidsoppgaver
  • Den store ulykka
  • DIOCs første drift
  • Næringsendringer
  • 2.2 Mennesker i Mo
  • Busen i Båsmo
  • Slusk og svenske vandrere
  • Rallarliv
  • Kollisjoner i klasse og kultur
  • Nasjonal spenning i lokal ramme
  • ”De stærke Drikkes skadelige Virkning”
  • Borgerskapets bedrifter
  • Mo’s nye middelklasse
  • 2.3 Motkultur og politisk mobilisering
  • Å kaste redskapen og gå
  • Arbeidsmenn og agitatorer
  • Den spede spire
  • Arbeidskonflikter og streiker
  • Streik som strategi
  • Streiken i 1903 – drama i flere akter
  • Fagbevegelsens framvekst
  • Vitalisering av Venstre
  • Partipolitikk og parlamentarisk satsing
  • 2.4 Dagliglivet endres
  • Veibygging og kommunikasjoner
  • Elektrisitetsverk og elektrisk gatelys
  • Folkeskole for framtidssamfunnet
  • Sunnhet og sykdom
  • Spenninger mellom tro og tvil
  • Fotball, friidrett og friluftsliv
  • De frivillige foreninger
  • Film som folkeopplysning
  • 2.5 Makt og myndighet
  • Fagbevegelsen fester grepet
  • Drømmen som brast
  • Valg og valgdeltakelse
  • Kvinnekamp i lokalpolitikken
  • Krisetid i kommunen
  • Kampen om provianteringsrådet
  • Mangfold og motsetninger
  • Kommunedeling med krangel og konflikt
  • By og land – hand i hand?
  • 2.6 Kriser og konsolidering
  • Sårbarhet for svingninger
  • Jernbaneanlegg som jobbløsning
  • Splitting, samling og samarbeid
  • Bysamfunn i støpeskjea
  • Bygd og by i endring
  • Elektrisiteten – det hvite kull
  • Skolevesenet i mellomkrigstida
  • Med angst i blikket og feberroser på kinn
  • Samfunnets sosiale liv
  • 2.7 Depresjon og krisetid
  • Oppturer og nedturer
  • Armod og arbeidsledighet
  • Kampen om kronene
  • Fattigfolk
  • Strid om stillinger
  • Et borgerskap i vansker
  • Klasse og kultur
  • Den sosialdemokratiske orden

DEL 3: Jernbaneanlegg og tysk okkupasjon

  • 3.1 Motstand og medgjørlighet
  • Under angrep!
  • Okkupasjonstid
  • NS-folk og andre medløpere
  • Lydige lakeier?
  • Illegal virksomhet
  • Sabotasjeaksjoner
  • Ildgruben-affæren
  • Kamp om skolenes sjel
  • 3.2 Jernbaneanlegg og slavearbeid
  • Hverdagsliv i okkupasjonstida
  • Nordlandsbanen til Mo
  • Jernbanens arbeids- og anleggskultur
  • Schnell, schnell! Mehr Leute!
  • Fangeliv i fangeleire
  • Farlig flukt
  • Frihet og fredsdager
  • Tysk tilbaketog
  • Retrett og repatriering

DEL 4: Tilflytting, tungindustri og tettbebyggelse

  • 4.1 Industrivedtak og anleggstid
  • Jernsaken og jernverksvedtaket
  • Forventninger til tungindustrien
  • AS Norsk Jernverk
  • Byggeplassen Rana
  • Flytting og folkevekst
  • Blokkbygging og borettslag
  • Utstillingsvindu for sosialdemokratiet?
  • Naturromantikk som industrireaksjon
  • 4.2 Vekst og velferdssamfunn
  • Velferdskommuner i vekst
  • Arbeid og administrasjon
  • Stigende vekst – sprengte skoler
  • Sykehus og sosial omsorg
  • Drømmen om mønstersamfunnet, eller: å ta trappa i sprang
  • Krangel om kommunegrenser
  • Den tidsmessige industriby
  • Modernisering av Mo
  • 4.3 Kamp om politisk hegemoni
  • Valgoppslutning om venstresida
  • Samling i sentrum
  • Kommunistpartiets vekst
  • Møllersen-rapporten – og et politisk brudd
  • Kontroll og politisk overvåkning
  • Det lukkede rom
  • Makttriangelet
  • Kirkegårdskrigen
  • 4.4 Industriarbeiderliv
  • Trangbodd trivsel
  • Kvinne og mann – husmor og forsørger
  • Arbeidsliv i støv og varme
  • Husmoras hverdag
  • Vasking på verket
  • Rotløs i Rana?
  • Frodig foreningsliv
  • Sport – samfunnslim eller klassekult?
  • Kirke og kristenliv
  • 4.5 Etterkrigstidas andre vekstperiode
  • Kommunesammenslåing
  • Bo i Rana
  • Krav om kvantitet
  • Rana – Norges Ruhr?
  • Ranakoks av svalbardkull
  • En produksjonskjede av koks, malm og jern
  • Krafttak for kraftverk
  • Rødrøyken og forsvaret for de nære verdier
  • 4.6 Struktur og stabilitet
  • Gruvearbeidere i ny generasjon
  • Kvinnejobb i mannsyrke
  • Sosialdemokratiets lykkelige øyeblikk
  • Valgvind fra venstre
  • Gullalder
  • Skolevesenet i storkommunen
  • Mot en profesjonalisert omsorg
  • ”Å realisere en drøm”
  • Fra helligdagshus til hverdagsbygning
  • Mørkets magi
  • 4.7 Opprør og opposisjon
  • Jernløsning på stålkrise?
  • Ungdomskultur i oppblomstring
  • Lønnskamper og likeverdsdebatter
  • Koksverkets Kirunakonflikt
  • Arbeidstilsynet – alliert eller alibi?
  • EF-debatter og ML-kamper
  • En feministisk opposisjon
  • Stålmenn og jernkvinner
  • Skift, søvn og sommerfri
  • Støv og røyk over land og vann

DEL 5: I en globalisert verden

  • 5.1 Ranas skjebneår
  • Politikkens blåtoner
  • Divisjonalisert drift
  • Kommunale krisetiltak
  • Energi og elektrisitet
  • Bygging og byfornyelse
  • Redningsaksjon for Ranfjorden
  • Framtidsfrykt og frustrasjoner
  • Blåmandag!
  • 5.2 Omstilling og omstrukturering
  • 1988 – et skjebneår
  • Miljøproblemet Norsk Koksverk
  • Reaksjoner i Rana
  • Nye virksomheter – nye visjoner
  • Arbeid og arbeidsledighet
  • Fokus på forurensning
  • Nye takter – gamle toner?
  • Strid om spesialavfall
  • 5.3 Et samfunn i omstilling
  • Konturer av ei krise
  • Bedriften Rana kommune
  • Hjemmeværende menn og utearbeidende kvinner?
  • Bygg barnehager!
  • Utdanning og kvalifikasjoner
  • Aldersutfordringa
  • Kunst og kreativitet
  • Gigant i granitt
  • Nye innflyttere: mot et flerkulturelt Rana
  • FrP – det nye arbeiderpartiet?
  • 5.4 Under en hårdere himmel?
  • Fra Norsk Jern Holding til internasjonal storindustri
  • Deadline: april 2005
  • Forbrenningsforsøk – noen år senere
  • Kamp mot kvikksølv
  • Byggeskikk og byggekritikk
  • Med skarpslipt sparekniv
  • ”Omstilling til det bedre”?
  • Rana – regionens støvsuger?
  • Politisk pluralisme
  • Epokeskifte?

6. Sluttord: Perspektiver på et hundreår

  • Vedlegg
  • Tabeller
  • Person- og saksregister
  • Kilder
  • Litteratur

Dette skriver pressen om Malm, Makt og Mennesker