Videointervju
“Torvet i Moholmen år 1900” malt av Johan Trønsdal
Rana Historielag har i et samarbeid med Rana Museum og Memoar.no gjennomført livsløpsintervjuer med lokale veteraner. Der er også gjort et gruppeintervju med fire ingeniører som alle begynte på jernverket rundt 1970. Her kan du se og høre intervjuene:
00:00 Fra Sund (Svolvær), Gildeskål, barndom, småbruk, butikk, familiebakgrunn, lite samfunn, lærte mye
02:00 Inndyr realskole
02:26 17 år, Svolvær, tante/onkel, skipsekspedisjon
03:14 Til sjøs – «Tennesee» (Gulfens svane), sjøsyk
04:10 Militæret, rekruttskole, Løytnant, Handelsskole
07:50 Bedrift i Mo i Rana
09:15 Fiske i Svolvær, tørket fiskehoder
10:30 Vitne til flystyrt Svolvær
12:00 Samlet materialer under krigen, bygde hytte
13:00 Oppstart produksjon av fiskekaker, i kjeller i Toraneset, første kunde: Blikø
15:00 Bror i stupeulykke, delvis lammet
16:43 Hele familien flyttet til Mo 28.03.1952, kom med båt, nye muligheter
18:10 Barndom i Gildeskål
19:30 Lokalbåten «Steigen»
20:00 Julebesøk
22:30 Hytte Alstadhaug, sveivetelefon
23:56 Drev butikk på Sund (Svolvær)
24:00 Sjøveien = riksveien
25:30 Salg av drift på Sund
26:00 Medeier oppdrettsanlegg
28:30 Bankforbindelse, trofast; ikke bruk penger før du har dem
32:00 Dannet Borettslag; Våre Hjem (Mo), Murbræck, husbygging, konkurs, fiskebedrift i kjelleren
33:00 Kjøpte gamle Frelsesarmeens lokaler i Thora Meyers gate
34:00 Rana fiskehandlerforening
35:00 Fiskeutsalg i Strandgata, første utsalg med kjøledisk, produserte fiskematen 200 meter unna
36:00 Strandgata – første asfalt, strandlinja flyttet (utfylt område)
37:00 Tilgang til fisk fra Træna til Finnmark, Hurtigruta leverte. Aldri fri for fisk, aldri permitteringer
38:30 Tre utsalg, familiebedrift + to damer ansatt, ambulerende bussutsalg
40:00 Leverte helt opp til Kirkenes, samarbeidet med H.A. Hansen- (slakter)
41:00 Flyttet til Langneset, prestegårdsgrunn, 1964
43:30 Rana sykehus, 1963-64
44:55 Andre byggetrinn på 70-tallet
45:00 Solgte Thora Meyersgt i 2017
45:30 Sønn i USA, flyger
48:00 Salg og frakt til Mosjøen, utvikling, Helgeland Bilruter, samarbeid med Nord-Norsk salgslag
52:00 Aktiv i Høyre, formannskapet, politiker, eneste fra næringslivet, møtetider tilpasset ham
56:30 Brann i Fiskesentralen, 2002, 50-årsjubileum
59:30 Innbrudd i Fiskesentralen, rundt 1970, pengeskrin borte, to menn tatt i Sverige, fant pengeskrin og fiskeskjell på sedlene
1:07:30 Overtok etter sin far i 1968, drev sammen med mor 50/50
1:08:15 Revisor, bokettersyn
1:09:20 Lange arbeidsdager, men 10 minutts middagshvil hver dag under Nordlandsposten
1:10:07 Bedriften videre til sønnen, som senere fikk hjerneblødning og derav lammelser
1:13:30 Omstilling, Staten «hovedsponsor», eierforhold Mo industripark
1:15:55 Aktiv i politikk, aktiv i næringsliv, to telefoner, hemmelig nummer
1:18:00 Fiskecentralen – ledende i Nord-Norge
1:20:00 Rotary, Helgeland Industriforening, formann i Handelsstanden i 5 år
1:22:00 Smittsom positivitet, Rana på kartet, to forskjellige verdener før og nå
1:27:30 Hobbysnekker, mekaniker, mer mellom himmel og jord osv
1:33:00 Barndom, opplevelser, skader (falt i vannet)
1:36:00 Dramatikk på flytur til Spania og til Svolvær
1:43:00 Humor, folk er folk
1:44:00 Vekst i salget mellom 1952-2000
1:46:00 Arbeidstilsynet på Træna
1:48:15 Ikke ny etter brannen, solgt til Lofoten, Balstad
1:50:20 Hadde 110 produkter, fra gomme til blodpudding, lutefisk
1:52:30 Tørrfisklager, Folkets Hus, innbrudd
Les mer om Knut Neeraas
.46 Anna mor fikk dra til Bodø og lærte hustell og lærte sy. Faren Axel Jakobsen fra Hemnesberget. Bestemor og bestemor var i Bodø og deltok i bygging av Nordlandssykehuset.
2.50 Kom til Mo og hadde bygd hus i Toranes. Faren 19 år da faren døde. 1910. Bestefar byggmester og far opplært i snekkeri. Da Hjørdis ble født hadde faren verksted i Toranes. Flyttet det til Vika. Var spesialist på trapper. Vokste opp der med søster og foreldre og inntil hun giftet seg.
6.45 Da jernbanen kom ble huset revet ogde fikk nytt hus. Ett hus ble flyttet.
8.00 Faren hadde lange arbeidsdager. Moren sydde , strikket og gjorde husarbeid.
8.40 Fikk vatn innlagt i 1937. Lettere for moren. Da Hjørdis sto opp for å gå på skolen hadde moren allerede vasket klær.
10.00 Folkeskolen på Mo. Da hun skulle lære engelsk ble dette erstattet med tysk da krigen kom i 1940. Da flyktet familien til Plurdalen.
11.30 Da krigshandlingen var slutt kom de tilbake.
11,50 Flott offiser som snakket utmerket norsk kom og sa de skulle beslaglegge 1.etasje. Bodde der i 5 år. Bodde «i lag». Måtte få åpnet porten for å gå på do. De ble godt kjent med tyskerne, visste navn på ungene deres osv. Snakket tysk hele dagen.
13.20 Hj syk og måtte opereres. Dr.Lind rekvirerte tysk ambulanse til Hemnesberget med ambulansen. Ranis. Foreldre med. Deretter fra Hemnes til Elsfjord. Kunne ikke få sykekurven under dekk. 20 minus. Fikk lungebetennelse. Ny ambulanse i Elsfjord til Mosjøen. Røntgen på tysk lasarett på Nyrud. Lå der i 7 uker. Moren lå på Halsøy hos søster.
17.45 Tyskerne minela området i skrekk for engelskmennene. Moren fikk flytte inn på sykehuset. Ryktene gikk på Mo om at hun var død.
19.20 Fikk dra heim med buss over Korgfjellet.
1930 Veldig nært forhold til tyskerne. Mye våpen i huset. Begynte å brevveksle med søster til en av dem. Har aldri vært redd tyskerne. En gang forsvant et papir fra tyskerne og de ble redd for razzia. Faren kastet da sitt gevær i sjøen.
22.30 Skolegang. Folkeskolen kom ikke i gang. Den var okkupert. Trange kår. Fikk flytte inn i Mo Folkeskolen etter krigen. Begynte på realskolen i 1945. Skolepenger. Framhaldsskolen for de som ikke hadde råd eller bestemt seg. Store klasser, ca 30 stk. Da var «jernbaneungene» kommet. Noen kom fra øyene og bodde på hybel.
26.30 Vedtak om bygging av jernbanen 1946. Var i Trondheim da. Jubel over vedtaket. Skjønte ikke helt hva det betydde. Ble store forandringer. Mange flyttet inn i tyskerbrakker.
29.00 1947 – Ble grønnruss etter realskolen. Tale på torget. Ett kull hadde vært russ året før. Krigen gjorde folk lik. Realskolen i Leningrad. Handelsskolen/Handelsgymnas i Gorkij. Navn etter russefangene. Stor tilstrømming av ungdom fra andre steder i Nord Norge som bodde på hybel. Fant lik etter russefange som hadde ligget død lenge under brakka.
34.00 Begynte på Handelsgym. Ikke mange fra Mo, ca 4. Ingen selvfølge å gå der. Kom fra hele landsdelen. (Ved 25 årsjubileet fortalte en som kom fra Lofoten at de hadde en lærer der som fortalte om skolen på Mo. Syklet til Mo. Direktør Haave. Arne syklet heim og tok realskoleeksamen samtidig som Handelsgym.)
37.30 Hvorfor kom handelsgym til Mo i 1945? Direktør Haave. Initiativ. Opprinnelig var det ikke mange Moværinger som gikk der. Har jubilert mange gang.
40.00 1949 Handelsgym nedlagt. Gikk på siste kull, de etter måtte ta siste år sørafor. Erling Lange ordfører som ikke ville ha handelsgym. Kvitsnipp!
41.00 Dro da på sykkeltur til Danmark og fikk jobb på jernverket på materialkontoret til høsten. 420 kr/mnd . Ble aldri med til gulbygget, var i tyskerbrakke. Ble tegnet av Einarsson. Lite miljø, få ansatte på merkantil. Kom folk fra hele landet, andre dialekter.
47.00 Søkte seg til kommunen. Begynte hos kemneren. Kommunelokalet i Strandgata der sentraladm. satt der. Erling Moe, Rydså, Helge Nerdal i kontorfellessakpet. Arne Arntsen sjef og hadde lite kott. Helge dro til Oslo for videre utdanning. Den indonesiske Charge d’Affair var på Mo og øverste leder i kommunen kunne ikke engelsk så Hjørdis måtte være tolk. Hyggelig mann. Ringte jernverket og i drosje dit med tolken. Fikk takkebrev. Var 10 år i kommunen som kasserer. Betalte ut lønn, barnetrygd mm. Periode 1950 – 1960.
54.00 Bare mor som kunne ta ut barnetrygd. For noen eneste inntekt.
55.20 Gamle kommunelokalet, hull i rør mellom kontorene. Skitlukt i trappa fra toalettet.
57.00 Anna Ås hadde biblioteket i et skap på kontoret. Leverte ut en dag i uka.
58.00 Vaktmesteren hentet lønningene for lærerne. 1953 flyttet inn i 2.etasje i Rana Bladgården med første heis på Mo, og Hj var der de siste 2 årene i kommunen. Pulverkaffe ble rørt ut i varmtvann fra badet. Hadde det som grever! RB hadde 1.etasje og kommunen 2. og 3.etasje.
1.00 Spesiell plass i et glassbur der lønn ble utlevert. Pulten måtte heves for å slippe å heve armen (ble sykemeldt lenge pga skulderen).
1.01 Jernverket. Det kom masse folk på Mo. Gikk på dørene hvert år, på kveldstid, for å telle folk. I Blåbærveien bodde de som ikke hadde familier her. Var vanskelig å treffe noen heime der pga skiftarbeid.
1.04 Stiftet familie 1953. Fikk 2 barn 1954 og 1959. Traff mannen på Mo. Hadde jobb som medførte leilighet på Stormyra sammen med bare innflyttere. Mannen var med og bygde kraftlinjer. Mannen hadde jeep som var uvillig til å starte om morgenen.
1.06 1960. Mannen ble ledningsmester på Innsetverkene og flyttet til Bjerkvik. Ble spurt om å bli lærer da de sto uten lærer. Sa ja, ansatte hushjelp. Skole 3. og 5.klasse. Gikk bra, men ikke fast. Bare erstatningslærer.
1.10 Flyttet til Gjøvik da mannen fikk samme jobb der. Bodde i et «avhøl». Hjalp nyinnflyttere med å sette opp senger. Forskjellig kultur. Fikk jobb hos Mustad fabrikker. Eksport av fiskekroker til verdensmarkedet. Mest interessante jobb jeg har hatt. Fakturerte og administrerte. Hadde stor tillit.
1.16 Opptatt av kvinners muligheter og lønn. Ingen kvinner fikk normert stilling i kommunen. Opplevde å bli forbigått av en mann med lavere kvalifikasjoner.
1.18 1974 Kom til Mo og fikk jobb i kommunen på Mo etter skilsmisse. Med sønnen. Datteren ble igjen. Voksen. Kort tid deretter fikk hun jobb i banken. Mo Sparebank i kassen først. Fikk videreutdannelse, begynte på Bankakademiet. Deretter Eiendomsmeglerskolen. Var nesten ikke eiendomsmeglere i Nord Norge. Kø ifm utbetaling av lønn. Tellepenger – forklaring. God service fra banken, banksjef Odd Loe.
1.28 Veksling av utenlandske penger. Kurser måtte følges med. Spesielt finner.
1.29 Da hun kom i 1974 – hvordan oppfattet hun Mo da? Hadde nettverk på Mo, men folk hadde et annet liv enn da hun dro. Hadde gamle venner, men store endringer. Fikk leilighet i huset til foreldrene (huset ble revet i 1982, pga bygging av ny vei. Fikk erstatningssum). Kjøpte tomt hos kommunen og bygde hus. Byggmester Karlsen. 1981 flyttet inn. Sønnen bor også der.
1.35 Datteren Mari født i 1954. Gikk skole sørafor. Bodde i Trondheim lenge og utdannet seg innen scenekunst. Kom til Mo og begynte på Nordland Teater. Hadde stort nettverk. Fikk kreft og døde 2010.
1.37 Yrke som eiendomsmegler. Ble bedt om å starte eiendomsformidling i banken. Påtok meg store oppgaver. Før gikk det bekjentskaper/jungeltelegraf. Uten noen juridiske forpliktelser. Bare hun som jobbet med dette. Jobbet seg i hjel… Fikk ansatt ei til. Ukjent yrke, ikke lett å få noen. Speko firma. Arbeidet der til hun var 67 år i 1997. Da var det bedre arbeidsforhold.
1.43 Godt å slutte selv om de drev firmaet som om det var en egen bedrift. Gikk i ett.
1.45 Pensjonist. Skaff dere unge venner. Har vært heldig og deltar i pensjonistforening i banken og Rebeccalosjen. Er på Facebook og alt har hun lært seg selv. Veldig nyttig å være der du kan spørre om hva du vil!
1.51 i 1937 springvatn innlagt. I Toraneset, ble lagt rør i hele gata.
Les mer om Hjørdis Hagen
00.00
Kom fra Vevelstad, 2 voksne og 4 gutter.
2.55
Flyttet til Mo 1955 – Svein 7 år. Tøft for brødrene som hadde gått på skole før. Så stor skole, mange paralleller. Stjernebyggan. Trekkfullt. Fikk rekkehus etter noen år.
5.20
Faren gikk inn i produksjonen ved Råjernverket. Smith Nilsen – forespeilet at faren skulle få jobb der. Fikk jobb der når SN flyttet til Ranenget.
7.00
Bodde på Langmoheia til faren fikk tomt på Selfors.
7.20
Svein populær og ble tidlig far mens han gikk på handelsskolen.
8.40
Fikk snekkerlønn da han fortalte om graviditeten og fikk butikkbetjent jobb hos Mo Bruk.
9.25
Nord Norges Salgslag, sjåfør.
10.00
Jobb i finvalseverket. Hadde to jobber en periode. Ingen opplæring.
12.20
Måtte i militæret. Etterpå fikk han opplæring i emneovn. Tillitsmann fra SF, Pedrersen.
13.30
Valgt inn som tillitsmann. I kombinasjon med skiftgang.
14.10
Jacobsen, heltidstillitsmann. Svein kom inn i dagtidsjobb som sekretær inntil et årsmøte der han ble kastet. Tilbake i finvalseverkstedet og i skiftgang. 70-tallet. Tillitsverv.
17.00
Omstillingsprosess starter. Havdal direktør. Måtte gå med overskudd. Godt samarbeid mellom ledelse og arbeidstakere. Få opp arbeidsgleden og fagkunnskap. Fikk overskudd 1 mill. Sosiale aktiviteter.
20.25
Isostandard. Kvalitetsstempel ISO godkjenning og fikk leveranser til oljeindustrien. Midt på 80 tallet.
21.00
Arbeidsgruppe sammen med Spigerverket og Blikkvalseverket i Bergen. Vanskelig å få godkjenninger. Metallfaget og støperifaget 1992. Fikk i 1994 95% hadde godkjent utdanning i metallfaget. Etterpå kamp for å få løftet lønnen på nivå med elektro og produksjon. Gnisninger. Hevet kompetansen og fikk modernisert verket. Armeringsverket vokste. Profilvalseverket – Ruukki – ville ikke gå inn med midler. Klubben oppfattet at profilverket ble kjørt som et høstingsverk. Inntil det ble nedlagt ca 1995. §20 opplegg. Fagopplæring. Fantastisk utvikling. Bedre samarbeid mellom faggruppene.
29.00
Midt på 80 tallet, fikk inn damer i produksjonen. Tidligere røff tone, ble bedre ved innslag av damer.
31.00
Tøft som unger i den tiden i Rana. Blanding av dialekter.
31.40
Aktiv innen politikken. Skolesaker der bl.a. mobbing var tema. Gikk på prestasjoner, ingen sosiale forskjeller.
33.00
Hadde aldri MG i oppførsel. En del krasing/slossing. En med tannregulering fikk gjennomgå.
36.00
Spilte fotball – hele livet. Gikk mye på skøyter. Karuselløp i Norge. Store stjerner kom rundt i landet. Ofte besøk av Kuppern Johansen. Lokale gutter (bror Leif) slo Fred Anton Mayer på korte distanser. Moren strikket ull trikot til hele Mo Skøyteklubb.
38.00
Moren var ikke i arbeidslivet. Moren hadde søster i Mo (søsken som ble skilt tidligere). På farssiden var det 3 søsken som fostret i Vesterålen, en på Fauske. På morsiden reiste eldste søster til Amerika. Moren ble oppfostret hos en tante med flere stesøsken. Det ble mange søsken, stesøsken, halvsøsken og fostersøsken.
42.00
Var med i arbeidslivet til det siste. Etter modernisering var stålverket av de mest avanserte i Europa.
42.50
Skiftarbeid. Vanskelig i kombinasjon med faglige verv og i politikken.
44.00
Politisk kamp for grendeskole og modernisering av Mo Folkeskole.
44.48
Eldste bror fikk utdanning, ellers måtte de ut etter konfirmasjon. De to eldste til sjøs, men eldste kom heim og fikk opplæring og fagbrev som billakkerer. Drev Stens billakkering i Porsgrunn. Leif arbeidet på betongfabrikken hos Smith Nilsen. Betongblander startet under arbeid og han ble alvorlig skadd. Fikk alkoholproblemer, men fikk jobb som arkitekttegner, men ustabil pga problemene. 2002 – Døde 56 år gammel. Den yngste fikk et lettere liv og fikk gå landbrukshøyskolen på Ås og psykologi i Bergen. Ble «grønn» og dro til Colombia. Ulf kom heim og gikk deretter båtbyggerlinjen og ble båtbygger på Kjerringøy. Har noen sesonger i Lofoten med broren.
53.00
Pensjonist og båt på Hemnesberget. Mange barn, barnebarn og oldebarn.
53.45
Arbeidslivet da og nå. Forskjeller. Bedre HMS – blir bedre tatt vare på. Ved fornyelse av emneovn var jeg i England. Fikk se tomme stålverk der. Tidlig 80-tall.
56.50
Ble pensjonert i 2010. Alt fjernet av grovvalseverket, nye bedrifter etablert. Mye automatisering, store forandringer. Det som var en bedrift, er splittet opp i mange enheter. Er optimistisk for de som kommer etter.
1.03
Kamp mellom Spigerverket i Oslo og jernverket i Mo. Mange angret sin solidaritet med Nyland. Viktig med flerfaglighet.
1.09
Endring i arbeidslivet med innleie av utenlandsk arbeidskraft. Skaper forskjeller. Resultat av at det er utdannet for få fagarbeidere.
1.12
Satt i styret i NJ, 3-4 år. Leder av bedriftsutvalget da stålverket hadde samarbeid med Rautaruuki. Ikke noe problem å sitte i styret som arbeidstaker repr. Ble oppfattet som likeverdig.
1.15
Hvilken rolle hadde fagforeningen i omstillingsperioden? Den var stor. Arbeid mot NAV for at de som måtte ut/ble overflødig fikk en verdig avslutning av arbeidslivet.
1.20
Skulle du sett noe annerledes? Ja, skulle sett at det ble bygd en masovn i råjernet. Kunne hatt en større produksjon enn i dag. Rana Gruber går jo godt. Celsa legger ned andre steder før de legger ned her.
1.22
Kona ble mor tidlig, 16 år. Fortsatt gift etter 56 år. Ble også aktiv i yrkeslivet.
1.28
Yrkesopplæring – bedriftsintern §20 kurs. Måtte ha en læreplan klar. Lagde den selv. Økt lønn var hovedmotivasjon for å ta denne utdannelsen. Arbeidet ble utført mer effektivt, kan bruke arbeiderne over hele linja. Arbeider mer selvstendig. Har ikke formenn lenger. Alle tar ansvar.
1.38
Boligpolitikken. Stort klasseskille. Arbeidere i betong, funksjonærer i trehus. Stort å være formenn. Klasseskillet er utjevnet i stor grad
Les mer om Svein Ottar Mikalsen
00:00
Helen Synnøve Granberg, født 1936 i Åga
00:30
Åga i Rana var et lite sted da hun vokste opp. Dyrket egen mat hjemme – faren jobbet også på sinkverkstedet i bygda. Moren jobbet i butikk. Gikk fire kilometer til jobb. Hun hadde en seks år yngre bror. Bodde 6-7 familier i Åga den gangen.
03:15
Skolen var todelt med tre trinn i hver klasse, og foregikk på nabogården. Det var vanskelig å få tak i lærere etter krigen. Moren fikk henne til skolen i Mo fra sjette klasse, så hun kunne lære engelsk. Syklet til skolen. I Mo var det oppdelt i gutte- og jenteklasser.
06:00
Det var utedo på folkeskolen i Mo. De spiste svenskesuppe på skolen.
06:50
Hun vant et sommeropphold i Frankrike i 1949, som ble arrangert av Røde kors. Hun var da tolv år gammel, og reiste alene. 150 norske barn som dro ned. De reiste gjennom Tyskland og så ruinene fra krigen der. Bodde hos vertsfamilier.
09:00
Faren i vertsfamilien var bygningsarbeider, og hadde tidligere tjenestegjort i Algerie under krigen. En annen norsk jente var plassert i samme by under oppholdet. I intervjuet forteller hun mer om vertsfamilien.
12:05
Hun har reist mye, ofte sammen med en venninne. Moren hadde også vært glad i å reise. Det var planer om at familien skulle flyttet til Amerika. Hun er glad for at det ikke ble noe av, spesielt fordi broren da hadde risikert å måtte dra til Vietnam.
13:20
Var loddtrekning om hvem som skulle til Frankrike, 4-5 aktuelle kandidater. Hun hadde ikke meldt seg på, og er usikker på hvorfor hun ble valgt.
14:05
Realskolen foregikk i tyskerbrakker. De het Leningrad og Stalingrad. Da folkeskolen ble bygget, flyttet realskolen til det gamle skolebygget. På grunn av brann ble det brakkeskole igjen da hun gikk i tredje klasse.
15:30
De som gikk realskolen gjorde det av interesse, det var ikke noe gymnas lokalt den gangen. Hun er usikker på om det var karakterbasert opptak til realskolen. Med oppbyggingen etter krigen var det stor etterspørsel etter arbeidskraft. De som tok gymnas måtte reise ut av bygda.
16:05
Hun begynte i Posten etter realskolen, først som vikar. Til å begynne med tjente hun 480 kroner i måneden, som var god lønn.
17:35
Postkontoret den gangen lå også i en brakke. Det var 45 timers arbeidsuke. De hadde ikke kantine, og tok med egen mat og drikke. Arbeidsdagen var delt i to perioder, først fra klokka sju og deretter senvakt på ettermiddagen. Første økt var ferdig rundt tolv, og så en ny økt to timer senere. Hun syklet til jobb hele året.
19:50
På vinteren syklet hun i sporet etter bussen. Det var fyring med koks på postkontoret.
21:00
Kulepenner var ikke godkjent for signering, fordi de ikke var lysekte. Det gikk i pennesplitt. Den gangen brukte de kopiblyant, trekkpapir og blåpapir for kopi.
22:23
Trekkpapir ble brukt fordi blekket ikke tørket med en gang.
23:15
I skranken var det brevvekt med lodd til å begynne med. De brukte ikke blekkhus, men fyllepenn. Det tok flere år fra kulepennen kom til den ble godkjent for signering.
25:10
Første kulepennen hun så var en på folkeskolen som noen hadde fått fra Amerika.
25:40
Det var alltid noen på jobb under åpningstiden, delt vakt hadde ikke påvirkning på det. Kontoret hadd en pengeskranke og en pakkekranke. Pengetjenesten foregikk i en egen luke. Der hadde de elektrisk regnemaskin. I pakkeluken måtte de hoderegne.
26:40
Posten styrte med feriebøker hvor det ble festet merker. Ferieuker ble skrevet inn. Feriemerker ble kjøpt av arbeidsgiver og klebet inn i hver enkelts feriebok. De gav tilgodelapp til de som ikke brukte hele ferietiden. Man måtte til postkontoret for å få ordnet dette.
28:50
Det var egne frimerker merket «offentlig sak». Postbanken brukte innskuddsmerker.
29:55
Etter vikariatet fikk hun fast jobb som postassistent. Hun var på tre måneder opplæring. Dette var en internatskole.
31:00
Posttjenesten brukte tog. De sendte også pengesummer og verdipost. Verdipost ble gjerne sendt med bussene, og var forseglet med lakk. Betalinger ble foretatt med kontanter.
34:05
Forsegling med lakkstenger. Man satte fyr på lakken, dryppet på brevet og stemplet foran kunden.
33:45
Det hendte man gjorde feil med pengebeløpene, og folk sa fra om det. Man kunne først bekrefte det etter kassen var oppgjort for dagen. Den enkelte ansatte hadde ansvar for dette.
37:10
I pakkeluken hentet folk post. På mange steder var det ikke postgang, så folk kom og hentet på kontoret. Hadde etter hvert 6-7 postbud som dro post ut med kjerre, senere gikk verdipost med bussrutene. Familien hadde postadresse i en postboks i Mo i Rana.
39:00
Hun var 16 da hun startet i posten, og jobbet i 46 år. Hun var arbeidsleder siste halvdel. Det var nedbemanning i perioden da hun sluttet.
40:10
Flyttet til nytt postkontor. Der var det 6-7 luker til sammen. Postsjefen, vaktmester og en fullmektig hadde leiligheter tilknyttet postkontoret.
40:50
Postsjefen hadde vært krigsfange. Han fortalte aldri om opplevelsene sine. Hadde vært motstandsmann. Var postmester svært lenge.
41:50
Postsjefen var en del av øvrigheten i byen, slik som lensmann og prest var det. Mange hadde høy respekt for øvrigheten. Postsjefen var en folkelig mann.
42:30
Bodøkontoret kunne komme med uanmeldte inspeksjoner etter oppgjøret.
43:30
Det nye postkontoret stod klart i 1958.
43:50
De som ikke hadde hatt fast stilling måtte på kurs for å bli fast ansatt. For å komme inn på postskolen trengte man artium.
45:20
Posten var en sikker arbeidsplass, men ikke nødvendigvis så godt betalt.
46:20
Var et «ståk uten like» når de begynte å be om legitimasjon. Forteller om en dame som skulle ta ut penger. Tok frem et bilde av seg og to andre og pekte på seg selv. Hun fikk ta ut penger.
47:16
Man sa De til kundene, med mindre kunden brukte ‘du’. Hadde originale folk, som frk Bade. En episode hvor hun pekte på en sak i Ranabladet, og fortalte at hun aldri skulle på Rana sykehus. Hun hadde sin egen kur. Var fra en fin familie.
49:40
Posten laget legitimasjon, brukte også førerkort. «Var naive og stolte på hverandre», sier hun.
50:25
Hun ble lurt i et tilfelle, hvor en dame fikk 400,- for mye. Dette var mye penger den gangen.
51:26
Alle beløp over tusen kroner skulle sikres ekstra. Det var mulig å tukle med bankboka og for eksempel ta ut en side hvor det var oppført et uttak. Var også tilfeller av at folk stjal postsparebankbøker.
53:20
Posten var sent ute med ny teknologi, som pengetellemaskiner med mer. De hadde en elektrisk regnemaskin i 1953, men husker ikke når det kom mer.
54:30
Bruk av sjekk kom etter hvert. Hendte det ikke var dekning på sjekken, og de førte svarteliste. Var ofte de samme personene som gikk igjen.
55:40
Hadde 45-timers uke. Etter hvert ble det forhandlet fram kortere arbeidstid. Lørdagsfri var også posten seint ute med.
56:30
Det var vanlig å jobbe i posten lenge. Til å begynne med i nedbemanningen (90-tallet) var det gode vilkår for de som sluttet.
59:00
Nytt postkontor på 80-tallet. Kom nytt utstyr. Regnemaskiner hvor penger var innlåst, ikke liggende i hyller foran seg.
1:00:00
Kom etter hvert nye tjenester, som å kunne bestille reise. Ble slutt på mye da det ble klart at Posten skulle avvikles. Ble endring i behandling av penger når kort og minibanker kom.
1:02:20
Halve hennes arbeidstid var i skranken, hvor hun hadde med kunder å gjøre. De siste to årene hennes var det nedbemanning, og det ble mye på de som var igjen. Ny leder i Postbanken kom fra DnB, og det ble sammenslåing av de to.
1:04:30
En del av de yngre havnet i andre statlige virksomheter, som Statens innkrevingssentral.
1:05:00
Har vært engasjert med kristent ungdomsarbeid og i menighetsrådet. Gikk gjerne rett fra arbeid til disse aktivitetene. Var de gamle som engasjerte seg. Det er færre frivillige nå i kirkelige arrangementer.
1:06:30
Har engasjert seg i rundt 20 år med arrangementer for eldre, på sykehjem mm. Har kuttet ut dette med koronaen.
1:07:30
Har også vært en del friluftsliv.
1:08:10
Skulle bygge hus med broren. Var usikkert om hun fikk husbaklån som enslig. De var ekstra midler i Husbanken, og hun fikk lånet. Huset stod ferdig i 1972. Hadde 40.000 i brutto årsinntekt da hun begynte byggingen av hus. Hun fikk ikke godt betalt.
1:09:40
Mormoren flyttet inn, og bodde hos henne.
1:10:50
I posten var det lik lønn for likt arbeid mellom menn og kvinner. Var vanlig at menn fikk mer betalt, med tanke om at de var forsørgere for familien.
1:12:05
Enslige damer blir gjerne gitt omsorgsoppgaver (privat). Hun har syntes det er greit å engasjere seg slik.
1:12:35
Vil helst bo hjemme resten av livet.
1:13:10
Tok permisjon og bodde en vinter i Danmark. Fikk gode venner fra Danmark og Tyskland (Schleswig).
1:15:40
Har en del gamle frimerker, som noen som var merket V fra rett etter krigen. Usikker på om de er verdt noe. Hun har en del gammelt med affeksjonsverdi, som hun tar vare på, slik som ting etter familien.
1:17:00
Som barn lekte de på riksveien. Det var ingen biler.
1:19:20
Andre postkontor hadde bedre utstyr. De hadde en sparsom postsjef.
1:20:00
Hun har datamaskin, og bruker nettbank og e-post. Før lærte man skjønnskrift. Det er ikke mye fin håndskrift i dag.
1:21:00
Ordningen med feriebøker var et «barnepikesystem». Det har vært en stor utvikling.
1:21:55
Har fått reist mye rundt i verden med en reiseglad venninne. Spesielt er hun mye i Tyskland med vennene hun har der.
1:23:30
Vært en del i Italia og Spania, sist gang i 2019. Blitt gammel, og er usikker på om hun klarer å reise så mye mer.
1:24:30
Resiterer dikt om «kjerringa mot strømmen».
1:26:20
De postansatte pugget geografi. Postnummer kom ikke før i 1968. Skulle blant annet kunne svare på reisetid med hurtigruten.
1:28:30
Det har vært en stor utvikling med teknologien. Hun mener folk har det mer travelt enn noen sinne, gjør det vanskelig å engasjere seg.
Les mer om Helen Synnøve Granberg
00:00
Mari Ann Dahl født i 1943. Opprinnelig fra Ofoten. Kom til Rana i 1967. Født på småbruk, yngst av fem søsken.
01:46
Aktivt barn som likte å snakke med folk. Fortsatt slik.
02:22
Faren var på fiske, men etter hvert sluttet han med det og drev gården og hagebruk.Leverte til hele bygda. Brukte hest – hadde ikke traktor. Leverte varer til torghandel og butikker i Narvik.
04:35
Lærte å utnytte alt. En sirkulær økonomi. Alt ble brukt. Hun var med på alt på gården.
06:05
Hesten het Pan. Faren var glad i Hamsun. Brydde seg mye om buskapen, ikke samme utnytting som i moderne fabrikkbruk. Fikk et forhold til hesten, andre dyr levde ikke like lenge og ble byttet ut etterhvert.
08:15
Tror faren ømsket at hun skulle gå landbruksskolen. Søsknene var voksne og hadde reist. Hun var i utganspunktet klar for det. Hadde kjæreste med handelsbakgrunn som gikk handelsgymnaset i Trondheim.
10:55
Fikk praktikantjobb ved sykehuset i Trondheim. Tok barnepleieutdanning. Da kjæresten dro i militæret flyttet hun nordover igjen, og jobbet på Vensmoen Sanatorium
11:50
Bodde ikke med kjæresten i Trondheim. Hun bodde på søsterhjemmet, og «hadde nesten ikke lov å ha besøk».
14:51
Sanatoriet var for tuberkolosepasienter. Var en oppblomstring av tuberkulose, hvor de måtte åpne stuer som ikke hadde vært i bruk en stund. Pasienter kunne være der i opptil et år.
17:00
De som jobbet i sanatoriet ble «reservemødre». Ble som en familie.
18:15|
Sanatoriet bygd på bakgrunn av klimaet. Tørt og kaldt. «Kuring», lå i seng for hvile. De voksne pasientene lå i en kurhall, barna lå innendørs. Tanken bak sanatoriene var at pasientene skulle få frisk luft.
22:05
Hadde en tante som bodde av tuberkolose i 1936. Man visste at det var smittsomt, alle klær og ting ble brent.
23:03
Pleiere og andre var vaksinert og ble kontrollert med pirquetprøver. Ble vaksinert som barn, immunitet kunne forsvinne.
26:16
Barn skulle spares for foreldrenes fortvilelse, og man isolerte barna fra foreldrene på sykehus. På sanatoriene fikk foreldre komme på besøk.
28:33
Jobbet på sanatoriet i to år. Giftet seg og flyttet til Bergen. Da var de 21 og 23 år gamle.
29:35
Jobbet på Haukeland en periode, men det var langt fra boligen. Begynte å jobbe med psykisk utviklingshemmede i Åsane.
31:00
Giftet seg i 1964, flyttet til Rana i 1967
31:30
De fleste med psykisk utviklinghemming ble sendt på institusjon. Hun mener de hadde det bra, men at det ikke var sunt for barn å vokse opp i et slikt miljø. Noen gikk på skole. Ble veldig nærme barna.
34:05
Ikke noe tilbud for psykisk utviklingshemmede i Rana. Hun startet opplegg med hjemmebesøk. Barn som bare ble påkledd og satt i en stol. Mange som ikke hadde fått noe hjelp. Hun hadde ikke barn selv, og de ble på en måte hennes barn. Kunne ha dem boende hjemme mens foreldre var på ferie.
35:50
Var en skam å få barn med utviklingshemming. Flere ble gjemt bort. Begynte med hjemmebesøk. Dreide seg om barn som aldri hadde vært på skole eller i barnehage.
37:50
Ordfører hadde vært i Kristiansund og blitt imponert over tilbudet der. Tok initiativ for å opprette tilsvarende i Rana. Startet sammen med en annen dame. Var et dagtilbud. Kjørte og hentet barna.
40:35
Flyttet tilbake til Rana. Mannen ble rekruttert til jernverket da han gikk på handelsskolen. De to var hele tiden innstilt på at de skulle flytte nordover igjen. Glade i naturen.
43:10
Hadde 17 barn på dagtilbudet på det meste. Måtte slutte med kjøringen, ble for mye. Gruben Daghjem. Barna var redde. Folk var veldig skeptiske til psykisk utviklingshemmede.
45:15
At psykisk utviklingshemmede kom ut og at folk fikk se dem ble det mer normalisert.
47:42
Psykisk utviklingshemmede er en ressurs, muntrasjonsråd. Mari Ann Dahl søkte seg til jobben. Var interessert. Hadde tidligere jobbet med psykisk syke i Bergen som hadde blitt lobotomert. Hun ville helst jobbe med barn, var barnepleier. Har vært et nysgjerrig menneske. Vil forstå hva som foregår i hodet på folk
52:50
Trappet ned jobben for å være hjemme med egne barn. Jobbet litt på sykehuset og som støttekontakt for psykisk utviklingshemmede. Tok også en del fag fra handelsskole og videregående.
54:20
Ble sekretær på familievernkontoret fra 1986. Drev med det administrative.
56:10
Et godt miljø på familievernkontoret. Har kontakt med en del tragiske skjebner, men takler det sammen.
59:00
Sekretær som en «lynavleder» for kontoret. Saksbehandlere opplever mange vanskelige saker. som man snakker om
01:01:10
Var aktiv i naturvern. Ønsket å kunne påvirke og gikk inn i politikken. Ble mer aktiv på slutten av 80-tallet. Partiet Venstre.
01:03:55
Var tiltrukket av sosialliberal ideologi og syn på natur. Det var det nasjonale partiet, ikke noe lokalt som tiltrakk henne. Kom snart på valgliste og i kommunestyret og formannsskapet. 20 år aktiv i politikken. Har vært eneste fra Venstre.
01:06:06
Foreldre som bodd i Kjeldbotn.Forteller om en ganghun hadde vært på besøk og ikke var forberedt med sakspapirer etter besøket. Mannen leste høyt fra papirene fra henne.
01:07:25
Var noe samarbeid mellom partier. SV lå nærmest å samarbeide med, spesielt på naturvern, også en god representant for Rødt lokalt. Var ofte enkeltpersoner som avgjorde at det ble samarbeid.
01:10:00
Vært mye opptatt av miljø, men har engasjert seg i alle deler av politikken.
01:11:05
Kunne ikke vært i et parti hvor andre bestemmer hva hun skal stemme.
01:12:15
Liker å holde på med noe, ha et meningsfylt liv. Et aktivt liv. Også involvert i historielaget.
01:14:00
Ble valgt som nestleder i historielaget uten at hun var tilstede på møtet. Ble leder etter lederen i laget døde i 2013. Ser ikke seg selv som ledertypen, og trakk seg ut så snart noen andre kunne overta.
01:16:55
Engasjerte mennesker i historielaget. Opptatt av å ta vare på historien. Viktig for å forstå verden rundt seg.
01:18:00
Familiegården solgt i sin tid, men kjøpt tilbake. Et oldebarn av foreldrene har tatt over.
01:18:55
Enorm utvikling i Rana. Positiv utvikling. Var lenge et hardt miljø «mannstenkandes». Flere er med, blitt et bedre samfunn. Aktivt og blomstrende kultur. Møtte ikke folk som var stolte av å være fra Rana da hun kom dit. Nå er det anerledes.
Les mer om Mary Ann Dahl
00:00
Bio: 84 år gammel. Oppvokst på øy mellom Sandnessjøen og Tjøtta i Nordland. Oppvokst på gård. De hadde 20 kyr, noe som var mye på den tida.
00:56
Fisk var hverdagsmat. Kjøtt var mest helligdagsmat. Yngst av tre søsken
01:55
Hele familien jobbet på gården, og han ble vant til å jobbe tidlig.
02:15
Hadde ikke innlagt vann. På kalde vintre måtte de kjøre vann fra en elv 5 km unna, var faren som gjorde dette. Kjørte med hest, fikk traktor (Gråtass-traktor) i 1947. Var konsesjon på traktor, og faren måtte skrive søknad for å få traktoren.
04:14
Faren ble innkalt til militæret i 1940. Det første han husker. Moren gråt, og det gjorde inntrykk på ham. Faren var med i slaget om Narvik.
05:14
Han og kamerat ville til Sjøs. Fikk ikke lov før han hadde vært på skoleskip.Var på skoleskipet Gang i Stavanger i 1953. Drevet av indremisjonen. Det var andakt tre ganger om dagen. 3 måneders kurs.
06:05
Morten Bjørkan og to andre ble sendt til Amerika. «Jobbet seg over». Skulle til New York, men der var det streik. Dro til Boston. De hadde ikke engelsk på skolen og kunne ikke språket.
06:44
Var rederiet som sendte dem over. Averterte etter jobb, og fikk 18 måneders kontrakt. Bjørkan var maskinist.
07:20
Tok toget til New York. Ble tatt i mot av agent. Bjørkan var da 15 år gammel. Agenten hadde to jobber ledig. En maskinguttjobb og en bysseguttjobb. Bjørkan fikk hyre i maskinen. Var dampskip. Tjente 162 timer måneden. Dro mellom Panama og San Fransisco, til Filipinene, Hong Kong og tilbake til San Fransisco. Han mønstret av i Baltimore etter to turer.
10:52
Han forteller om at han tok toget til New York og hadde lagt igjen bagasjen sin på båten som også skulle til New York. Båten ble beordret til verksted, og han gikk og ventet i to uker. Han bodde hos en dame som var gift med en nordmann. Bjørkan gikk i sjømannskirken.
12:17
Fikk hyre på skipet Hidlefjord, hvor han var i 3 år. Skipet gikk til Latin-Amerika. Et tankskip på 16 000 tonn. Var internasjonalt mannskap fra 13 forskjellige land.
14:07
Noen «gikk bananas» når de fikk brennevin, og de ble lagt i jern.
15:55
Lærte seg aldri språk, men klarte seg bra med «sjømannsengelsk».
16:30
Gjorde militærtjeneste (1957-58) før han reiste ut igjen. Har seks år til sjøs. Første omgang var han påmønstra i 4 år. Han var ikke hjemom i den perioden. Han fikk USA-tillegg til lønna, på hundre kroner måneden. Dette var mye penger på den tida.
21:40
Fikk hyre på fiskebåt som fiska brosme utenfor Træna. Senere også ved Island. Det tøffeste yrket han har hatt. Drev linefiske. På seinhøsten var det kveitefiske utenfor Island.
24:05
Gikk på yrkesskole i Haugesund. Gikk jern og metall, og fikk jobb på jernverket i 1963 hvor han jobbet i 17 år. Ble lei av alt rutinearbeidet og kjøpte eget verksted.
26:40
Jobbet på verkstedet i 42 år.
31:00
Dro til Grønland, leverte halvfabrikata for båter fra Hemnes og reparerte båter. Drev bedrift i to år. Danskene var ikke snille med grønlenderne, som ble sett ned på.
35:15
La ned driften fordi det var «vanskelig med folket». Folk «stakk av» når det var godvær, og dro ut for å fiske. «Naturfolk på sitt beste». Bjørkan bodde ikke på Grønland mens han drev bedriften.
36:50
Bjørkan konstruerte/designet halvfabrikata for båtene. Han var selvlært. Det var nesten ikke krav til båtene den gangen.
46:15
Startet nylig drift med lakseoppdrett på land på Træna.
55:25
Mye manuelt arbeid i 1981 da han startet verkstedet.
56:50
1992 – kjøpte skipsverk. Skapt nytt verksted i mellomtiden. Ble AS da. Hadde 2-3 ansatte i ’92.
1:08:30
Involvert i «skjell-boomen» på slutten av nittitallet. Blåskjell. Var skjelldrift i Canada, og de fikk støtte av Innovasjon Norge til studietur i Canada. Det var manuelt arbeid på fabrikk.
1:18:35
Har gått på BI og på teknisk fagskole ved siden av jobb.
1:20:15
Bjørkan har ikke vært motivert av å bli rik, men har vært opptatt av å skape noe.
1:31:50
Tiden på sjøen har vært viktig. Lærte mye – å omgås folk og om ulike kulturer.
1:39:00
Produserer båter i aluminium på Hemnesberget. De største båtene de har konstruert har vært på ca. 20 meter. Mye spesialiserte fartøy, har bl.a. levert brannbåter til flere byer.
1:42:00
Mener krav til konstruksjon fra fiskeridepartementet kommer fra folk som aldri har vært ombord i en båt.
1:44:00
Har vært avhengig av utdanningen fra BI for å kunne drive, krav om utdanning i dag.
1:46:00
Mener det er mange krav og utredninger fra det offentlige. Vet ikke om det hadde gått like bra med dagens krav da han begynte.
1:49:10
Les mer om Morten Bjørkan
00:00
Til Mo fra Støren (Snøan), 1949. Bodde i brakke 1,5 år, flyttet til Fodstadhytta. Sju personer; Sølvi + fire brødre
03:35
Faren jobb på Jernverket; først Stålverket, så Laboratoriet
04:05
Skole på Gorki, så Moheia
04:50
Bygde halv tomannsbolig ovenfor kirka
05:40
Folkeskole på Haugen fra 3.klasse. Realskole.
06:37
Fikk jobb av Stølan på personal i november 1960. Sentralbord, hullkort, skrivestua, regnskap.
08:20
Hovedkasserer fra 1969 fram til omstillinga i 1989
11:15
Bodde hjemme, fikk sønn i 1961, tre måneder barselpermisjon, flyttet til Jernverksleilighet rundt 1975
13:13
Friidrett, skøyter, bandy, lekte ute, godt miljø, ikke mobbing
14:45
Opplæring på jobb, vurderte ikke mer utdanning
15:30
Brødre på Jernverket
17:00
Yrkesaktiv fram til 2006. AFP
17:54
Endring av arbeidsoppgaver, overgang til data, digitalisering, slutt på kontanter
18:35
Alenemor på 60-tallet
19:05
Brødre flyttet, noen ble boende
19:55
Spilte håndball, friidrett, pause i småbarnstida, begynte igjen etterpå. Mo IL, B.I.L.
22:10
Utskifting i arbeidsstokken
22:30
Nye bedriftsnavn
23:05
Gikk av med pensjon 62 år, mye nytt da spanjolene kom
24:27
Trives på Mo, vil ikke flytte, slekt rundt om i hele landet. Kontanttransport og billetter.
27:20
Arbeidstid, ferie, ikke barnehage
29:00
Snorre: funksjonær, direktør-kontakt, klasseskille, øremerkede boliger
30:50
Kr 5035,- i startlønn pr måned
31:28
Mange damer på Admis-bygget, ingen ute i Verket i starten
32:40
Ingen forskjell på damene som jobbet og de hjemmeværende
33:50
Omgangskrets: skolevenninner og kontorkollegaer
34:50
Syklubb i 56 år, reiser hvert år. Startet med håndarbeid.
36:00
Håndarbeid, sydde egne klær
36:30
Manuelle arbeidsoppgaver, kontormaskiner, hullkort
40:37
Fagforening Handel og Kontor
40:57
Rasjonalisering på grunn av data?
45:05
Friluftsliv, fjellet, hytte i Beiarn, Mofjellheisen, hytte i Sjona, fiske, bading
47:00
Fritidsklær, treningsklær, ikke noe merkepress
49:00
Fagforening, lønnsforhandlinger
52:15
Fristet ikke å jobbe andre steder
53:10
Syklubben, nettverk, vennskap
54:10
Sanger, utklipp fra ukeblader
55:10
Menn høyere lønn
56:50
Kassa, lønnsopptelling av kontanter
1:00:00
Sjekker fra kassakontoret
1:05:52
Mange damer i kontoradministrasjonen
1:08:
Per Bakken kontra Per Blidensol
1:10:00
Les mer om Sølvi Bratt
Intervju med Birgit Mjelle
